Kanskje de etter noen år kunne gå tilbake til politikken med åpne øyne på virkeligheten. Eller de bare bør holde seg borte fra politikken..totalt.

Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige og møte framtidas utfordringer. Regjeringen og Arbeiderpartiet viser dessverre ingen vilje til å satse på nyskaping og selvstendig næringsdrivende i sitt statsbudsjett.

Slipp kreativiteten og skaperkraften løs
Det må satses på gründere og entreprenører, og det må bli mindre regelverk og regulering. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt Venstres hovedprioritet. Vi satser på framtiden ved spesielt å forbedre vilkårene for det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Det er viktig å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Vi foreslår derfor både å øke de landsdekkende innovasjonsordningene, etablere et halvstatlig selskap ”Klimatek” for å investere i gründerbedrifter innenfor klima og miljø, utvide støtteordningen for pilotanlegg mv miljø, klima, energi og etablere en KapitalFunnordning som gir skattestimuli til investorer som bidrar med kapital og kunnskap til nystartede bedrifter.

Det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. Venstre foreslår  derfor økte bevilgninger til næringsrettet forskning med, reiselivssatsing og en økning i forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge

Forenkling
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 har ikke ett tiltak som vil gjøre hverdagen enklere for landets småbedrifter og enkeltmannsforetak.

Venstre har besøkt nærmere 1000 bedrifter i løpet av det siste årer. En gjennomgangstone er bekymringen for det økende skjemaveldet for bedriftene. Statistisk Sentralbyrå presenterte nylig en rapport som viser at mange småbedrifter og enkeltmannsforetak må gi opp i løpet av kort tid. Dette skyldes nok at enkelte har en for dårlig forretningsidé, men svært mange gir opp fordi de stanger hodet i en nesten ugjennomtrengelig mur av byråkrati og skjemavelde, kombinert med en gjennomgående diskriminering mellom det å drive enkeltpersonsforetak kontra det å være ordinær arbeidstaker

Mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av skjemaveldet, og Venstre ser det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger. Venstre forslår derfor å opprette et eget norsk Regelråd etter modell av den svært vellykkede ordningen i Sverige og redusere gebyrene i
Brønnøysundregistrene med 25 prosent.

Situasjonen for mange eksportrettede bedrifter er fortsatt kritisk,  og mange har problemer med å finne alternativt arbeid for arbeidstakerne. Venstre vil derfor gjøre permitteringsreglene bedre og mer fleksible slik at mange bedrifter kan unngå oppsigelser. Vi foreslår derfor å endre minstekrav til arbeidstidsreduksjon fra 40 pst. til 20 pst. og å tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedriften der det er enighet mellom ansatte og arbeidsgiver kun betaler arbeidsgiverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert.

Sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende
Vi trenger framtidsrettet næringspolitikk som virker. Vi vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Venstre foreslår derfor å likestille de selvstendig næringsdrivendes rettigheter når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger ved omsorg for egne små barn, og ved sykdom under svangerskap med øvrige arbeidstakere. I dag får de selvstendig næringsdrivende bare kompensert 65 pst av inntektsbortfall knyttet til dette.  Vi vil også likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår vi at gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden også her 65 pst. En slik endring vil være viktig for selvstendig næringsdrivende, og det vil ikke minst være et viktig signal fra politisk hold om at Norge trenger flere som er villig til å skape en arbeidsplass for seg selv og gjerne noen til.

Fremtidens velferdssamfunn er avhengig av et nyskapende næringsliv. Framtidens arbeidsplasser er enda ikke skapt. Vi trenger en politikk som støtter nyskapere og gründere, ikke en politikk som fortrenger dem slik den regjeringen og Arbeiderpartiet legger opp til.

I dag sier Grunnloven at den evangelisk-lutherske religion er statens offentlige religion. Denne formuleringen blir erstattet av en passus som sier at «verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv». Selve statsreligionen blir altså avskaffet, og kirken vil i høyere grad få bestemme i eget hus. Regjeringen skal ikke lenger utnevne biskoper, og mange beslutninger blir delegert til kirken.
Likevel er det ikke slik at båndene mellom stat og kirke blir kuttet. Fortsatt vil det i Grunnloven hete at det vi til nå har kjent som statskirken, skal spille en rolle som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke. Fortsatt vil staten påta seg ansvaret for å finansiere kirken, og fortsatt vil regjeringen kunne spille rollen som overdommer når lærespørsmål kommer på spissen.

Den nye religionsordningen er resultatet av et forlik mellom alle partier. I denne hestehandelen har alle fått og gitt. Resultatet er blitt en løsning som få er helt fornøyd med. Enkelte konservative kristne betegner reformen som en avkristning av Norge hvor landet legges åpent for islamisering, mens Human-Etisk Forbund fra den annen kant mener båndene mellom kirke og stat fortsatt er for sterke og at vi i realiteten fremdeles vil holde oss med en stats-religion.

I praksis vil neppe endringene ha store konsekvenser, men avskaffelsen av statsreligionen er prinsipielt viktig og riktig, og innebærer en tilpasning til de ordninger som gjelder i de fleste europeiske land. Samtidig får «Norges Folkekirke» en spesiell grunnlovsforankring, Stortinget får beholde rollen som lovgiver for kirken, og staten forbeholder seg retten til å avskjedige prester som ytrer meninger i strid med det staten mener er kirkens lære. Staten beholder altså den ene hånda på rattet. Som mot-ytelse skal staten fortsatt finansiere kirkens virksomhet.

Grunnloven presiserer fortsatt den religions- og trosfrihet vi alle har krav på. Også derfor er den nye ordningen for forholdet mellom stat og kirke til å leve med for alle.

Litt senere på dagen satt jeg ved et fredelig bord med en kakestykke og en kopp kaffe på et av byens bakerier.

Da opplever jeg at en unge med en slik rekerifle retter den mot meg, legger kinnet inntil og sikter, mens foreldrene bare står og ser på. Ingen reaksjon hos de voksne….

MIn første tanke er at dette må være svært lite gjennomtenkt av de som selger disse lekene, men også rimelig lite omløp i topplokket hos den voksne som kjøper dette. Det er ikke engang gått et år siden en mann brukte en rifle til å ta livet mange unge på Utøya, og en bør forstå at dette kan virke støtende på en del at man blir siktet på.
En del vil nok forsvare det med at smell og krutt alltid har hørt til 17.mai, og at det er bare slik det skal være.

Jeg etterlyser bare noen sosiale antenner som burde fanget opp at akkurat i år så kan vi la det ligge. Ihvertfall med lekevåpen som lett gir assosiasjoner slik som disse lekeriflene. Ingenting galt om ungene selvsagt, dette er det vi voksne som har det hele og fulle ansvaret for.

Jeg vet det var flere som reagerte på lekene, og håper de som gir tillatelse til gatesalg gjør seg noen tanker om at slike produkter kanskje ikke egner seg på en dag hvor vi feirer friheten med glede, barn og musikk.

Ihvertfall kan de som selger dette gjøre seg noen refleksjoner.

Apropos boder. I Tromsø er det kan lag og foreninger som har lov til selge på gatene på nasjonaldagen, og det er en fin anledning til disse til å tjene seg noen ekstra kroner i klubbkassene.

Hva med å få til en slik ordning i Haugesund også? Litt kjekt å vite at overskuddet går til et godt formål, og jeg tror det kan også være med på å øke kjøpevilligheten.

Etter å ha hjulpet til som frivillig medlem i Dyrebeskyttelsen Norge avdeling Haugaland er jeg frustrert, overraska, og oppgitt over folks holdninger og egoisme. Man ser flere grupper blir dannet på facebook, forum, og man har underskriftskampanjer på at man ønsker bedre dyrevern, dyrepoliti og folk skriker høyt om hvor ille det er. Vår avdeling på Haugalandet, har noen få ildsjeler som står på for å hjelpe dyr. Da jeg gikk inn i dette tenkte jeg at jeg ville være en av dem som bidro, i stedet bare for å skrive på diverse forum og lignende hvor ille ting var, og hva som burde gjøres. Og etter det jeg skjønte, overfor alle som engasjerer seg i debatter, så trodde jeg at flere var villige til å jobbe frivillig for dyrs bedre ve og vel. Men der måtte jeg tro om igjen. Her var det liten vilje. Bare en masse folk som skreik høyt, uten å handle.  Men om folk bare skal sitte og skrike høyt, noe som er enkelt i en debatt på et forum, hvorfor handler de ikke og hjelper til, når noen prøver

å få til en bedre Dyrevelferd?

Jo, jeg vet dette blir et langt innlegg, med det er bare et rop om hjelp til folket, staten Norge og kommunene, bedrifter, politi og rettsvernet.  Og ikke minst Mattilsynet som vi ønsker et godt samarbeid med. For noe må gjøres. Slik vi har det, og dyrene har det i dag kan man ikke ha det. Jo, katteproblemet vil nok bli det største temaet i dette innlegget. Men også dyrs rettsikkerhet. Og viljen til at folk som har handlet urett mot dyr, må få straffen som de har fortjent.

Vi i Dyrebeskyttelsen opplever at vi får ikke anmeldt forhold fordi det ikke er prioriterte saker.  Når man har klart å spore opp dem som har dumpet en katt, eventuelt flyttet fra en katt eller et annet dyr, får man ikke anmelde forholdene fordi det ikke er prioriterte saker. Og slik er det med mange dyresaker. De blir ikke prioritert. Hvordan skal man så klare å få bukt med dumpingen av dyr, når folk ikke får straff for det. Det blir bare til en ting for mange som de kan ha til pynt en periode, og når de ikke vil ha dem lengre er det bare til å kaste dem ut. Hvem har ansvaret for at disse personene som har utført en ulovlig handling blir straffet? Hvorfor skal det være så vanskelig å få strengere lover for å holde kjæledyr? Det trengs tydeligvis. Man ser også ofte i mediene at store lidelser innen oppdrett av hunder, og hester og andre husdyr får gå veldig langt før eierne blir fratatt retten til å holde dyr. Dyrene er omtrent døde før det blir gjort noe. I vårt distrikt har man også sett at eldre har kolonier med katter, og det har som regel gått over styr. De eldre jeg snakker om er ofte ikke i stand til å ivareta seg selv, og er avhengig av hjelp, De lever i kattenes avføring og stank fordi de ikke får hjelp til å avvikle katteholdet, for ingen tar ansvar for det.  Skal det være en menneskerett å holde dyr, når man ser hvordan det er blitt? Hva med at alle som ønsker seg et dyr må gå kurs før dem får seg et?

«Dem som har dumpet og påført denne eller andre kattunger denne skaden, går ustraffet rundt, fordi det ikke er prioriterte saker.

Overlever dem, så ender de oftest opp slik som dette, og dør en pinefull langsom død. Ingen katter er selvhjulpne eller klarer seg selv i lengden, de er utsatte for sykdommer, som også smitter katter som har et hjem.»"

I dyrevernsloven står det:

Ǥ 3. Generelt om behandling av dyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

Dette blir ikke overholdt. Kommunene tar ikke ansvar, heller ikke staten. Byene kryr av katter med kolonier. De sulter, de formerer seg og noen er syke. De som skapte dette, nemlig dem som bare forlot katten sin, blir ikke straffet. Hvordan skal man få loven overholdt her? Uten at lovene funker vil det ikke bli stopp på dette, og problemet vil bare vokse.

Hadde ingen brydd seg, eller noen stilt opp som fosterhjem, ville vi ikke kunnet hjulpet disse to og flere til. Kommunen eller staten tar ikke ansvar, heller ikke og man får heller ikke anmeldt dem som la dem ut for å dø.

«§ 24. Tilsyn og stell   

Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:

Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.»

Her er loven ganske klar. Alle tamdyr har rett på riktig stell. Hvem bryter da loven når det finnes så mange hjemløse katter. De sulter, sprer sykdom, fryser. Og noen lider så mye at de dør en pinefull død. Ikke minst formerer de seg. Og problemet bare fortsetter, mens folk enda bare dumper dyr, som er vant med å få mat i en skål.

Vi i Dyrebeskyttelsen betaler mye ut av egen lomme for å gi mange av disse dyrene mat. Vi får også litt inn i kassen av frivillig arbeid som loppemarked og medlemskap. Men er det egentlig ikke kommunens ansvar å sørge for at disse dyrene får det de trenger? Avliving er ofte en lettvint løsning for staten og kommune, men loven er klar; vi har ikke lov å avlive friske dyr. Er det rett at et rikt land som Norge, skal sette ansvaret over på privat personer?

I loven står det også:

Ǥ 4. Hjelpeplikt

Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.

Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.

Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren.

Bestemmelsen i første og andre ledd gjelder tilsvarende for den som påfører dyr skade, men vedkommende kan ikke kreve dekning av staten for utgifter til hjelpetiltak.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om dekning av utgifter.»

Hjelpeplikt står det. Det er mange som har prøvd å hjelpe katter som sulter og er hjemløse, men nå er folk redde for å hjelpe slike dyr. For når de kontakter dem som egentlig har ansvar for de hjemløse kattene, (Kommunen og Mattilsyn) så får de beskjed om at så lenge de har gitt dyra mat, så blir dyra betraktet som demmes. Hvor hører dette hjemme, hvor står dette i loven? INGEN plass. De som har hjulpet dyra har bare fulgt  loven, dem som bryter loven her er dem som sier de ordene. De skyldige som en gang reiste i fra eller dumpet disse dyra går fortsatt fri, fordi slike saker ikke blir prioritert.

Det som det ofte ender med er at folk fortsetter å mater dem, kattene formerer seg på stedet og danner kolonier, og det ender opp med at den som bare ville vær snill får ofte opp mot 20-100 katter rundt dørene. Og får huset sitt og eiendommen ødelagt. Igjen tar vårt fedreland å bare skyver problemene over på enkeltpersoner. Og gir lite støtte til dyreverns organisasjoner som vil stille opp frivillig for å få fanget inn de hjemløse kattene slik at de kan bli sterilisert og sluppet ut igjen, slik at problemet ikke bare øker. Men i håp om at det blir redusert.

Bildet: Noen av kattene i en koloni, der personen som bare ville mate en stakkars katt, men som etter bare et par år ble til et 20 talls katter.

Dyrevernsloven er lang og jeg kan ikke legge til alle paragrafene her. Men en ting er sikkert, loven blir ikke fulgt. Kanskje fordi de ansvarlige er dem som bryr seg minst. Skal det virkelig fortsette slik at vi skal ha disse lovene, men at de ikke skal kunne overholdes. Dette landet kan ganske enkelt få bukt med katteproblemet, og andre dyresaker om det blir endringer.

Katteproblemet vil nok ganske enkelt bli løst om man får en lovendring, om ikke helt løst, så i hvert fall redusert kraftig.

Mitt forslag er:

# At det blir påbudt med å Chippe katten sin, da blir det enklere å finne frem til hvem som eier den om den skal gå seg vill. Gjerne også med halsbånd, da er det lettere å se om den er hjemløs. Jeg ber alle om å ta halsbånd på katten sin.

#At alle katter skal steriliseres, så sant det ikke er rasekatter, eller en annen kontrollert form for avl.

#Sterke bøter gjerne opp mot 100 000 kr for dem som har dumpet eller flyttet fra dyret sitt.

Om dette blir gjennomført, får man kanskje samme kontrollen på hjemløse katter i Norge, som man har på hunder i dag. Det er vi alle tjent med.  Både dyr og folk.

En bønn til dyreeiere:

Dere ser kanskje ikke hvor stort problemet er. Dere ser av og til en katt som ikke har det bra, men det er ikke bare den ene katten, det er 1000 vis av samme skjebne. For at man skal unngå slike skjebner, bør dere sette dere inn i hvor viktig det er at katten deres ikke får unger. Du tror kanskje at dyret kommer til et godt hjem. Men hvem er så alle disse hjemløse kattene, jo de er alle et følge av dumping eller forvilling, men mesteparten er dumpinger, og forlatte katter. Og det er ikke bare noen man ikke  kjenner som gjør dette, det kan være din nabo, slektning eller hvem som helst på gata, det er ikke noe som folk snakker høyt om.

Så enhver som har kattunger ukontrollert på sin katt er med på å skape problemet. Det beste du kan gjøre som katteeier for å bli med å få bukt med problemet er å sterilisere katten din, chippe den, slik at vi finner eier igjen. Ha på den halsbånd slik at man ser at den har et hjem. Kan du ikke lengre ha den? Prøv så å omplasser den. Og i verste fall, avliv den. Ikke reis fra den eller bare dump den, det er mye verre en at den får slippe. Hvis du ikke er så interessert i dyr, så ikke skaff deg et. Alle dyr er søte når de er små, men alle blir voksne, og lever i mange år. Har du lyst å ha ansvar for et dyr i flere år? Husk det er levende individer det er snakk om. Noen sier det er så dyrt med sterilisering og kastrering. Dessverre så støttes ikke disse ordene, da du den dagen valgte å få deg en katt, så er du ansvarlig for dyret i mange år økonomisk. Hva om det skulle bli alvorlig sykt. Det vil koste mer enn sterilisering, også om du får kull på kull, som du ikke får omplassert, det koster langt mer i lengden.

Tenk over helheten som har blitt skrevet i dette innlegget.

Så den store bønnen til Staten, Regjeringen, Kommunene, rettsvesenet og hele pakken det inkluderer:

Vær så snill å ikke legg ansvaret over på de som mater disse stakkars dyrene, det står klart i loven at man skal hjelpe dyr i nød. Det henger ikke på greip at disse folkene, skal havne i trøbbel fordi staten ikke vil støtte sterilisering, når dem er så snille å gir dyrene mat på egen regning. Staten sparer millioner i året på at folk mater dem. Mens mange av disse ildsjelene, får sin eiendom ødelagt fordi kattene bare formerer seg hos dem. Og de har ikke økonomi til å kunne sterilisere dyra selv.

Vi er mange frivillige, men vi møter veggen da det ikke finnes penger til å kunne få alt under kontroll. Jeg vet at i hvert fall i vårt distrikt ville vi klart å få sterilisert de fleste hjemløse kattene, om dere hadde støttet oss økonomisk. Dette hadde også redusert antall hjemløse katter over tid, og at det ikke ble flere. At folk hadde fått sin straff for å dumpe og forlate sine dyr hadde også hjulpet masse. Da hadde folk blitt reddere for å dumpe dyrene sine, og kanskje noen hadde tenkt mer over det å skaffe seg et dyr.

Mangen opplever også når de ringer mattilsynet ang et hjemløst dyr, at de da får beskjed om at det er dyrebeskyttelsens ansvar. Er det det? Er det ikke staten sitt ansvar? Er ikke dyrebeskyttelsen en frivillig organisasjon uten dette ansvaret? Er det ikke mattilsynet som er ansatt av staten og blir lønnet for å overholde dyrenes ve og vel. Og er det ikke mattilsynet som har myndighet til å gripe inn i dyresaker? Frivillige organisasjoner har da ingen myndighet?

Her er noen eksempler som alle andre bilder i dette innlegget som dyrebeskyttelsen har tatt ansvar for, og staten eller kommunen bare hadde dyttet under et teppe om de hadde blitt varslet om det. Overholder dere loven da? Når dyr går rundt slikt, og folk som har utsatt kattene for å havne i denne situasjonen ikke får straff for det. Er det å overholde loven?

«»Bildene ovenfor, typisk eksempel på katter som er blitt hjemløse etter dumpinger. Staten gir bare folk som prøver å hjelpe de hjelpeløse uskyldige dyra beskjed om at det ikke er demmes ansvar, men at så lenge personene som har tatt hånd om dem for å hjelpe dyra har matet dem, så sier Mattilsynet at de blir det regnet som demmes dyr. Husk dette er ikke riktig. Man har hjelpeplikt ovenfor dyr. Så får du en slik beskjed, så er det staten som bryter loven, men å prøve å presse på deg et dyr, som ikke dem ønsker å ta ansvar for. Staten prioriterer heller ikke å straffe folk som har dumpet eller flyttet fra dyret sitt, så de går ustraffet hen.»"»

En bønn til folket som ønsker og hjelpe:

Bedrifter kan støtte dyrebeskyttelsen økonomisk. Hver en krone hjelper. Og vi kan få gjort mye. Vi er heldige som har veterinærer som hjelper oss til en lavere pris, og stiller opp når som helst. Tusen takk, dere vet hvem det gjelder.

Dyrematprodusenter kan gi oss feilvarer eller sponse oss med mat til dyra, det hjelper stort.

Ønsker du å være frivillig og hjelpe til ute i felten, så er du hjertelig velkommen. Alle kan bli med.  At du verver deg som medlem i Dyrebeskyttelsen Norge hjelper også økonomisk. Og det hjelper mer en du tror. Fosterhjem trenger vi til kattunger som blir dumpet for å så få nye hjem. Uten fosterhjem er dette en umulig oppgave, fordi vi ikke har en base til å oppholde dyra. Å samle flere katter på et sted er heller ikke en god løsning for dyrenes vel. Og nye hjem er heller ikke enkelt å finne, da det er så mange som ikke ønsker katt. Og dermed er mange som kunne tenke seg å hjelpe, redde for å bli fosterhjem fordi de frykter å bli sittende med kattene.

Jeg håper dette innlegget vil hjelpe, at folk forstår alvoret og begynner å tenke litt over situasjonen. Mange tenker sikkert at å avlive disse hjemløse kattene er beste mulighet. Men det er det ikke. Noen hjemløse katter må vi ha for å holde mus og rottebestand nede. Derfor er sterilisering beste alternativ, det vil føre til at bestanden ikke vokser. Og vil bli redusert.

Vi avliver syke dyr som ikke vil klare seg.  Men aldri friske dyr. Alle levende individer har rett til et verdig liv. Og i dette landet som skal kalle seg for velferds Norge, så er det minste man kan gjøre å i hvert fall  overholde lovene, og gi støtte slik at man kan gi dyr en bedre velstand.

Ute i felten er det mange skadde og syke katter, som skulle fått sluppet.  Vi kommer ikke over alle, så kommer du over en syk hjemløs katt, så er du snill om du får fanget den inn, og levert den til en dyrlege slik at den får slippe. Staten skal betale for avliving av syke hjemløse dyr. Så du skal ikke ha utgifter med dette.

Her er flere tilfeller av dyr som avdelingen har funnet. Alle bilder viser dyr som har blitt hjulpet på Haugalandet, er bare så trist at man ikke får hjulpet alle, fordi det ikke finnes nok støtte, og nok frivillige som kan hjelpe. Mangen av de avbildede dyra har vært så syke at de har fått sluppet mer.

Ingen av dem kommer fra hjem, så da kan dere tenke resten selv.

Eksempler på betente øyne og som kan tyde på katte aids eller pest.

Jeg håper med dette at folk ser alvoret. Takk for at du tok deg tid til å lese.

Marion Gryde. (Frivillig medlem i Dyrebeskyttelsen Norge avd Haugaland)

http://www.h-avis.no/nyheter/far-ikke-dele-ut-nytestamenter-i-klasserom-1.7237132

Jeg må si at jeg synes det er helt greit at Simonsen ikke vil pålegge noen rektorer å dele ut nyetestamentet i klasserommene.
Vakttårnet, koranen, flyersene til den norske motstandsbevegelsen, mormonernes bok, etc blir heller ikke delt ut i norske klasserom, og da bør ikke bibelen deles ut heller da denne inneholder akkurat like mye propaganda.
Og kjære sjøen, det å påstå at norge er et rikt land på grunn av de kristne verdiene samfundet våres er bygget på, det blir for dumt. Norge hadde sin første storhetstid på 900 tallet under vikingtiden da vi plyndret og ranet engelskmenn. Den andre storhetstiden kom på begynnelsen av 70 tallet etter at vi fant oljen. Som forøvrig kunne tilhørt engelskmennene dersom grensene ble trukket slik det opprinnelig var tenkt ironisk nok.
Dessuten hadde ikke norge vært det er hadde det ikke vært på grunn av timing. Da sikter jeg til Opec1 og opec2.
Så med andre ord, den norske rikdommen er et produkt av skuffa engelskmenn og flaks.

Det er nyhetsbrevet MandagMorgen som har telt rådgiverne som våre folkevalgte rikspolitikere holder seg med. I praksis har hver stortingsrepresentant sin egen rådgiver, men hos KrF og Venstre er det flere rådgivere enn representanter. Venstre har to representanter, seks rådgivere. Atle Hagtun var i mange år partiets sekretariatsleder på Stortinget. Han legger vekt på at det var viktig å skaffe rådgivere med solid faglig ballast, og at rådgiverne aldri må glemme at de er assistenter, ikke politikere.

Likevel stikker ikke Hagtun under stol at han selv har skrevet massevis av taler i Stortinget, for blant andre parlamentarisk leder Gunnar Kvassheim og partileder Lars Sponheim, men han presiserer overfor MandagMorgen at Sponheim mer og mer unnlot å operere med noen ferdigskrevet tale.

Det kan være fristende å harselere over veksten i rådgiverstabene, men den må – som stortingsrepresentant Laila Dåvøy fremhever – sees i lys av en helt annen arbeidssituasjon for politikerne i dag sammenlignet med forgjengernes. Dåvøy og hennes kolleger bombarderes så å si hele døgnet med henvendelser via e-post, tekstmeldinger og ikke minst fra aviser og nettaviser som ikke opererer med en fast deadline lenger. Selv får Dåvøy 100 e-poster hver dag som hun skal besvare, og det rekker hun ikke alene, selv om arbeidsdagen sjelden er ferdig før det nærmer seg midnatt.

Derfor blir det mindre interessant når Senterpartiets tidligere høvding Johan J. Jakobsen overfor MandagMorgen mimrer et hjertesukk over utviklingen:

– Som stortingsrepresentant lærer man mye av å arbeide med sakene selv. Det er min erfaring. Dersom man overlater mest mulig til rådgiverkorpset, kan det lett få for stor innflytelse og påvirke den politiske utviklingen, sier han.

Vi vil på vår side mene at skal det være noe som i det minste kan minne om at all makt er samlet i stortingssalen, så er det nødvendig med et solid rådgiverkorps. Det gjelder spesielt for opposisjonen i møte med regjeringens mektige apparat – og det gjelder i ilden fra et økende antall lobbyister fra næringsliv og sterke organisasjoner. Veksten i antallet påvirkningsagenter kan være et demokratisk problem, at stortingsrepresentantene får et noe kraftigere støtteapparat, er det ikke.

Bonden vår, du som dyrkar maten
Lat yrket ditt helgast
La landsbygda bløma
Måtte strevet ditt verta betalt
Slik at også me kan setja pris på maten vår
Før oss ikkje ut i matmangel
Men berga oss frå svolt og naud.
For verdas matfat tømmest,
Og mat må alle ha
Frå nå og til all æve.

Amen = lat det verta så

Det har aldri skjedd tidligere at både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har takket nei til å forhandle med staten fordi avstanden mellom tilbud og krav oppfattes å være for stor. Denne historiske situasjonen er oppstått til tross for at det tilbud staten la frem, ifølge landbruksministeren også er historisk. Brekk beklager overfor NTB at landbruksorganisasjonene ikke engang åpnet konvoluttene fra staten.

I stedet er det satt i gang aksjoner. Foreløpig er det lokale initiativ vi ser resultatene av, også i vår region, men det kan komme mer, bebuder landbruksorganisasjonene. Vi kan neppe regne med traktoraksjoner av fransk kaliber, men en del halloi vil nok gårdbrukere kunne skape både i by og bygd.

Kan gårdbrukerne forvente sympati eller irritasjon i opinionen? Vi tror et klart flertall vil mene at staten bør være raus. De fleste nordmenn har fortsatt tette slektsbånd til landbrukets folk, og vi mener i økende grad at kortreist mat og et Norge som i høyest mulig grad er selvforsynt, er verdier det er klokt å betale for. Til dette kommer betydningen av et kulturlandskap som holdes i hevd, til glede for oss selv og tilreisende.

Forfall og gjengroing i bygde-Norge er ingen tjent med, og selv om sentralisering også har vært en sterk tendens i vårt land, er det liten grunn til å betvile at en aktiv landbrukspolitikk har bidratt til at det fortsatt er sterke bygdesamfunn over det meste av landet. Resultatet av en annen politikk trenger vi ikke dra lenger enn til Sverige for å finne; der er de fleste bygder nord for Haugesunds breddegrad på det nærmeste avfolket.

Staten har tilbudt en ramme på 900 millioner kroner. Dette tilbudet tolker landbruksorganisasjonene til reelt å være 625 millioner kroner. Tilbudet ville ha gitt en lønnsvekst i snitt til bonden på 13.000 kroner. Lønnsveksten i samfunnet ellers er beregnet til 17.400 kroner, og bøndene selv krevde en vekst på 50.000 kroner, til sammen 2,2 milliarder kroner.

Statens tilbud om en økning av landbruksstøtten med drøyt 600 millioner kroner betyr en slump penger, men det er ikke mer enn det Hurtigruten ASA ved styreleder Trygve Hegnar mottar i år for at hurtigrutene skal betjene kysten fra Bergen til Kirkenes.

Å observere hele medienorge samlet under ett og samme tak er en interessant opplevelse.

Mennene går rundt i Converse og skinnjakker. Damene er også «casual» kledd i jeans og sneakers. Jeg er for første gang på Nordiske Mediedager i Grieghallen i Bergen. I løpet av tre korte dager samles det meste som kan krype og gå av journalister, redaktører, programledere, reportere og korrespondenter til møter og debatter som på en eller annen måte kan få plass under den store medieparaplyen. Ja, vi er jo tross alt i Bergen…

Og det må jo bare bli morsomt når så mange av «samme ulla» skal samles innenfor Grieghallens fire vegger. For en utenforstående journaliststudent er det interessant å tre inn i denne vrimmelen av små viktigperer (og karier). Ja, for det er ingen tvil om at de føler seg viktige. Alle som en. De har jo et samfunnsoppdrag. De er vaktbikkjene. Og kan tro de er på jobb selv om de er på messe! Noe annet ville vært uhørt. Nettavisen kan da ikke stoppe opp fordi redaksjonen spiser mediemoms i Grieghallens foajé. En liten redaksjon kjører vaktmøte på huk i en av de oppsatte sofakrokene. De har en sak på gang som må ut, helst før neste sesjon er i gang. Det handler om minutter, sekunder. Fredrik Skavlan er forresten ikke like striglet i virkeligheten som på TV. Han har femdagersskjegg, og som de fleste andre oser han av viktighet. Han prater ofte i telefonen på vei ut fra det ene rommet til det andre. Hvem har han på tråden mon tro? Kanskje han endelig er i ferd med å booke Barack Obama til høstens sesong med Skavlan?

Mellom slagene skal det mingles. Ja, mingling og vrimling er utrolig viktig. Aftenbladets Sven Egil Omdal er den fødte mingler. De unge journalistene flokker seg gjerne rundt ham, der han står midt i loungen som en slags alle journalisters far. Stemningen er jevnt over løssluppen og god. Erik Solbakken tuller og vaser mens han skifter til feminin nordlandsdialekt. Håkon Moslet erter en eller annen jente, det ser ut som de leker sisten. Seriøse på TV, pubertale i virkeligheten. Kanskje dette er en gyllen sjanse til å få utløp for litt av den barnslige gleden alle mistet da de gikk over fra å være «vanlige» folk til å bli seriøse mediefolk? Ja, man skal jo helst ikke smile for mye på TV. Nina Owing er heller ikke så alvorlig som man skulle tro. Hun er minst like vakker, men smiler og ser komfortabel ut. Det strenge nyhetsblikket har hun lagt igjen i studioet på Marienlyst.

Så handler det selvsagt om å være påskrudd, i alle himmelens sosiale kanaler. Åpent trådløst nettverk er en selvfølge. Twitter-oppdateringene kommer på storskjerm, slik at man i neste omgang kan kommentere hverandres tweets. Det tvitres, «likes», blogges og hashtagges så intenst at det nesten blir komisk. Overalt florerer det av Iphones, Ipads, macs og notebooks. Mens man passerer en viktigper kjennes en sterk dunst av parfyme, blandet med lukten av nytraktet kaffe. Kaffe er også utrolig viktig. En journalist sover aldri, som det heter. Men selv om man har sett dem hundre ganger på TV, blir det noe annet å se dem i levende live.  NRKs Sidsel Wold, som vanligvis står mellom bomber og granater et sted i Midtøsten, sitter tilsynelatende bekymringsløst på første rad under hver sekvens. Fredrik Græsvik er der også, også han langt mer smilende og spøkefull enn vanlig. Uforløst glede i en ellers tung og alvorlig nyhetshverdag, kanskje?

Så slo det meg da, helt plutselig. At jeg var på god vei til å bli akkurat som dem. Eller kanskje enda verre, var jeg allerede blitt som dem? Converse og skinnjakke. Twitter. Notebook. Kaffekopp. Jeg gjorde et tungt svelg og innså at det kanskje var for sent. Det var jo ingen som hevet øyenbryn, en spurte til og med hvilken redaksjon jeg kom fra. Var jeg blitt en av dem nå? Et medietryne? Det var skummelt og besnærende på en og samme gang. En slags absurd «flue-på-veggen som er i ferd med å bli en av maurene»-opplevelse. Eller som man ville sagt det på Twitter: #denfølelsen.