Maritim kadett – Fremtidig sjøoffiser
Ved et foredrag på «Haugesundkonferansen» på Rica Maritim Hotell 8.februar 2011 var det under samlingen en diskusjon om de maritime utdanningene sine kvaliteter, tilbud og fremtidsmuligheter. Her ble tema som kadettplasser, næringens fremtid og behovet for fremtidige sjøoffiserer debattert. Ved slutten av samlingen ble det stilt en åpen avstemning med spørsmålet, «Er høyskoleutdannede kadetter like gode, eller av samme nivå som den som har tatt fagskole veien?» I Norge i dag kan en nemlig utdanne seg til kadett på to ulike utdanningsveier: 1. Bachelorgrad I Nautikk , 3 år som her ved bl. Annet HSH, + 12 måneder effektiv fartstid. 2. Fagskole utdanning, 2 år med krav om fagbrev matros, + 6 måneder effektiv fartstid.
Selve spørsmålet om høyskoleutdanna kadetter eller fagskole utdanna kadetter er like ”gode”, er i seg selv, slik jeg ser det umulig å besvare, da det kommer an på ”øynene som ser”. Der hver enkelt student (kadett) sin personlige kompetanse, og ikke minst hvilke krav som settes til kadetten varierer. Likevel; under avstemningen var det et klart flertall som mente at de som har gått matros veien (altså fagbrev-utdanning)er best egnet. Dette er i seg selv forståelig med tanke på tidligere praktisk erfaringer og fartstid, idet de er utdannet matroser. Imidlertid må jeg fremheve at samtidig var det noen som mente at høyskole studentene kunne være like dyktige. Hele foredraget ble hold med en rød tråd angående hva som skulle gjøres med utdanningsveiene. Dette er en diskusjon som jeg ikke kan la stå uimotsagt, da jeg mener vi kan ha bruk for begge typer utdanning, enten hver for seg, eller ved at de samkjøres mer. Det er et faktum at to utdanningsveier kan være dyrt å drive, og at det er forskjell mellom utdanningene. Det ble fokusert mye på hvordan fagskolene skulle forbedres opp mot et større akademisk nivå, for en sjøoffiser i dag går mer og mer mot en akademisk hverdag. Eksempel på dette er at arbeidsspråket er svært internasjonalt, det kreves omfattende kunnskaper angående teknologi og datatekniske systemer, det stilles streng og krevende sikkerhetsledelse og ikke minst kompetanse i personal ledelse.
Og jeg nevner også at det er viktig å fremheve at kadetter med bachelorgrad, har mulighet til å ta en mastergrad. Mastergradsstudentene vil kunne gi næringen ny og viktig kompetanse. Når vi i Norge skal sammenligne oss med, og samarbeide med utdanninger i utlandet, det være seg på nivåene mastergrad, bachelorgrad eller fagbrev, er det nødvendig at norske sjøoffiserer har utdanning som er konkurransedyktig og faglig på høyde med de utdanningene.
Jeg mener at det blir feil angrepsvinkel på en viktig diskusjon, som hadde som utgangspunkt det overfladiske spørsmålet ”om høyskoleutdannede kadetter er like gode, eller av samme nivå som den som har tatt fagskole veien?” Det er klart at det er dyktige potensielle sjøfolk på begge sider av utdanningsveiene, og begge utdanningene har sine fordeler og ulemper. Og ettersom det er dyktige og hengivne studenter på begge utdanningsveiene, blir det forkastelig å stenge en av veiene som ble nevnt ¨som en uformell tanke”. Det bør heller fokuseres på forbedringer ved begge veivalgene, der høyskolestudentene bør få mer opplæring i det næringen mener de mangler, i hovedsak praktikk. Her er både mer simuleringstrening og praksisplasser/tokt gode løsninger som kan benyttes enda mer. På samme vis må fagskolestudenter forbedres på områder næringen mener er nødvendig. Her må næringen gjøre konkrete forslag til begge veier for å utdanne best mulig kadetter til sine fartøy. Alle studenter har i interesse å erobre mer kunnskaper, både i teoretiske og praktiske ferdigheter.
