Foran med et dårlig eksempel

Det er en lovmessighet ved norske lønnsoppgjør: Arbeidsgiverne maner til moderasjon, men klarer ikke å holde egne ledere i tømmene.

Tallene fra Det tekniske beregningsutvalget viser at noen næringer kom særdeles godt ut i fjor. Lederne i finansnæringen hadde en lønnsvekst på 16,4 prosent. Det er på grensen til det uanstendige. Forsøket på å forklare dette med økte bonusutbetalinger halter. Selv uten bonus var lønnsveksten på nesten 12 prosent.

Slike utvekster er sand i maskineriet til det som ofte omtales i rosende vendinger som den norske modellen, trepartssamarbeidet mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne og staten. Det har spilt en sentral rolle i lønnsutviklingen over mange år og blir av økonomer omtalt som et av våre viktigste konkurransefortrinn.

Partene er enige om at inntektsutviklingen skal ta utgangspunkt i lønnsevnen til konkurranseutsatt virksomhet. Det har gitt en relativ stabilitet sammenlignet med næringsvirksomhet i mange andre land, det har bidratt til lav arbeidsløshet, lønnsutjevning mellom grupper og økt produktivitet.

Den norske modellen er basert på tillit mellom partene og en fornuftig deling av verdiskapningen. Tilliten kan etter mange års samarbeid neppe kalles for skjør, men den er påvirkelig når dem som oppfordrer til moderasjon står for noe helt annet.

Det er derfor på sin plass at lønnsveksten til grupper av ledere i fjor møter kritikk. De bidrar til å forsure klimaet ved årets tariffoppgjør, som også er et hovedoppgjør.

Usikkerheten i internasjonal økonomi tilsier at årets oppgjør må bli moderat. Økonomibarometrene er ikke oppløftende, gjeldskrisen i Europa er tett på oss og permitteringsspøkelset truer mange av våre eksportbedrifter.

Situasjonen gjenspeiler seg også i hovedretningslinjene for årets tariffoppgjør som LOs representantskap vedtok i går. Tariffoppgjøret må bidra til fortsatt lav arbeidsledighet, lav rente og til at næringslivet beholder sin konkurransekraft. Det bør være det store bildet.

Samtidig må det være rom for å gjøre justeringer for grupper der det er åpenbare skjevheter.

Oljevirksomheten går så det griner også i 2012, og blir en stadig viktigere del av verdiskapningen her i landet. Det er i skyggen av denne virksomheten de store utfordringene ligger. Alle kan ikke jobbe i «oljå» som en dag også tar slutt.

Situasjonen for en åpen økonomi som vår er krevende, men det er nettopp i en slik situasjon den norske modellen kan vise sin styrke, forutsatt at alle parter lojalt støtter opp om den.

• 1
• Tweet